Offentlig sky benytter infrastruktur og tjenester som tilbys av en ekstern skyleverandør, mens privat sky tilbyr et dedikert miljø for én organisasjon. Hybridsky kombinerer ulike miljøer, slik at arbeidsbelastninger og data kan plasseres der de passer best.

Den riktige tilnærmingen avhenger av faktorer som sikkerhet, skalerbarhet, datakrav, eksisterende infrastruktur og hvilket kontrollnivå organisasjonen din trenger.

En hybridsky kombinerer privat eller lokal infrastruktur med offentlige skytjenester. Dette gjør det mulig for organisasjoner å bruke ulike miljøer for ulike arbeidsbelastninger, i stedet for å flytte alt til én enkelt skyplattform.

Hybridsky kan være spesielt nyttig når noen systemer krever større kontroll eller spesifikke krav til datalagring, mens andre drar nytte av skalerbarheten og tjenestene som er tilgjengelige i den offentlige skyen.

Det finnes ingen enkelt sky-modell som passer for alle typer arbeidsbelastninger. Valget bør ta hensyn til applikasjonene dine, dataene dine, sikkerhets- og samsvarskrav, ytelse, skalerbarhet, kostnader og eksisterende tekniske avhengigheter.

For mange organisasjoner blir resultatet en kombinasjon av miljøer, snarere enn én leverandør eller plattform som dekker alt.

En vellykket skymigrering starter med å forstå eksisterende applikasjoner, data, infrastruktur og avhengigheter. Deretter kan arbeidsbelastningene vurderes, og det kan utarbeides en migreringsstrategi basert på forretningskrav, sikkerhet, samsvar og teknisk kompleksitet.

Migrering trenger ikke å bety at alt flyttes på en gang. Arbeidsbelastningene kan migreres gradvis til offentlige, private eller hybride skymiljøer, etterfulgt av optimalisering når de er i drift i det nye miljøet.

Sky-suverenitet handler om å beholde kontrollen over egne data, infrastruktur og digitale operasjoner. Det går utover hvor et datasenter fysisk befinner seg, og kan omfatte spørsmål om jurisdiksjon, hvem som har tilgang til dataene, hvem som drifter infrastrukturen og i hvilken grad organisasjonen er avhengig av en bestemt leverandør eller teknologi.

Dataplassering refererer først og fremst til hvor data lagres eller behandles geografisk. Datasuveränitet er et bredere begrep og omfatter lovgivning og jurisdiksjoner som kan være gjeldende, hvem som kontrollerer eller har tilgang til dataene, samt organisasjonens evne til å opprettholde kontrollen over sitt digitale miljø.

Dette betyr at lagring av data i Europa i seg selv ikke gir svar på alle spørsmål knyttet til suverenitet.